http://friaordet.nu/sv/2011/04/16/andreas-malm-wahhabiter-mordade-arrigoni/ ordet är fritt! Tue, 16 Aug 2011 10:25:27 +0000 hourly 1 http://wordpress.org/?v=3.2.1 http://friaordet.nu/sv/2011/04/16/andreas-malm-wahhabiter-mordade-arrigoni/#comment-500 Sven Even Froyn Fri, 13 May 2011 07:15:27 +0000 http://friaordet.nu/sv/?p=1587#comment-500 Denne diskusjonen er omtrent like opplysende som de "store debattene" mellom de "breie massene" i henholdsvis AKP ml og SF. Ikke en kjeft utenfor menighetene skjønte hva "de grunnleggende motsetningene" besto av, eller hva debatten for øvrig dreide seg om. Eller er det bare jeg som sitter igjen med et "dejá vu" etter Mohammed Omars betraktninger? Jeg skal ikke gå inn på de mikroskopiske skillelinjer mellom muslimer og andre muslimer som Omar vektlegger og som da tydeligivis skal forklare alt fra tyngdekraften til verdenshistorien for oss andre. Jeg er mer opptatt av ideologiske retninger som synes å se seg tjent med diskusjoner på det nivået det her legges opp til. Jeg er selv gammel palestina-aktivist, men som for mange andre er også min støtte til Hamas og liknende bevegelse i nærmest fritt fall for tiden. Og det perspektivet lar seg ikke bevege så mye av at de som myrdet Vittorio Arrigoni muligens kommer fra en annen gruppe islamistiske fundamentalister. Og som derfor kan kalles terrorister i motsetning til "våre" fundamentalistene som er motstandskjempere. Det er selvfølgelig fint at Mohammed Omar finner trøst i slike betraktninger. Personlig har jeg mye mer tillit til de som idag går ut på gatene over hele Midtøsten og med livet som innsats kjemper mot det ene regime mer korrupt enn det andre. Og han bør også legge merke til at det er frihet disse folkene roper på. De roper ikke på mer religion eller mer islamistisk fundamentalisme, men rett og slett på frihet og likhet og økonomiske muligheter for seg og sine. Og uansett fortolkere av typen Andreas Malm og som her Mohammed Omar, så er det ropet om frihet vi andre vil huske,uansett hva som skjer. Denne diskusjonen er omtrent like opplysende som de ”store debattene” mellom de ”breie massene” i henholdsvis AKP ml og SF. Ikke en kjeft utenfor menighetene skjønte hva ”de grunnleggende motsetningene” besto av, eller hva debatten for øvrig dreide seg om. Eller er det bare jeg som sitter igjen med et ”dejá vu” etter Mohammed Omars betraktninger?
Jeg skal ikke gå inn på de mikroskopiske skillelinjer mellom muslimer og andre muslimer som Omar vektlegger og som da tydeligivis skal forklare alt fra tyngdekraften til verdenshistorien for oss andre. Jeg er mer opptatt av ideologiske retninger som synes å se seg tjent med diskusjoner på det nivået det her legges opp til.
Jeg er selv gammel palestina-aktivist, men som for mange andre er også min støtte til Hamas og liknende bevegelse i nærmest fritt fall for tiden. Og det perspektivet lar seg ikke bevege så mye av at de som myrdet Vittorio Arrigoni muligens kommer fra en annen gruppe islamistiske fundamentalister. Og som derfor kan kalles terrorister i motsetning til ”våre” fundamentalistene som er motstandskjempere.
Det er selvfølgelig fint at Mohammed Omar finner trøst i slike betraktninger. Personlig har jeg mye mer tillit til de som idag går ut på gatene over hele Midtøsten og med livet som innsats kjemper mot det ene regime mer korrupt enn det andre. Og han bør også legge merke til at det er frihet disse folkene roper på. De roper ikke på mer religion eller mer islamistisk fundamentalisme, men rett og slett på frihet og likhet og økonomiske muligheter for seg og sine.
Og uansett fortolkere av typen Andreas Malm og som her Mohammed Omar, så er det ropet om frihet vi andre vil huske,uansett hva som skjer.

]]>